søndag 30. september 2007

måndag 24. september 2007

Saludos de República Dominicana

Hei alle sammen :)
Eg tenkte det var på tide å bli litt aktiv på bloggen min igjen, særlig no som eg faktisk har masse å fortelle om. Så her kommer første reisebrev fra tropene :)

No er det snart gått 3 uker, og det har skjedd utrolig masse på så kort tid. No er vi begynt å komme inn i kverdagsmodus, og ting begynner å bli nesten "normalt". Det er veldig enkelt å få ferie-følelse her nede. Strand og sol kver dag.. Men lærerane minner oss på kor masse pensum vi egentlig skal gjennom... De første dagane hadde vi ikkje skole, og vi gjorde masse kjekke ting. Vi var blant anna på velkomstfest oppe hos nokre lokale familiar. Kjempegod mat, masse rom og masse merengemusikk. Alle barna lærte oss å danse merengue. For en rytme de har i så tidlig alder! Og guttane lærer å sjarmere fra veldig tidlig alder, hehe.. Barna her er utrolig skjønne! De sier "Hola, Hola" heile tida, og det er enkelt å snakke spansk med de. Gleder meg tl vi skal begynne med frivillig arbeid. Eg skal vere hjelpe til med lese og skrivetrening på en skole.. Så det blir spennande :)

Vi var også på utflukt til fossefall i jungelen, kor vi klatra og svømte oppover til nye og nye fossefall og kulper. På vei nedover sklei vi nedover,.. Veldig kjekt! Vi var og på tur til ei heilt fantastisk fin strand - Playa Grande. Se bilder!

Eg må bare si at det er utrolig å vere her. Det er liksom alt eg forventa av karibien og litt til. For det første er det kjempevakkert her. Heile øya er helt grønn, som går i kontrast til det asurblåe havet og de kvite strendene. Så det er veldig frodig her, og med ganske høge fjell og nesten litt "jungel". Og palmer.. Masse masse masse palmer.. Overalt! Ganske eksotisk! Og husene er så sjarmerande.. Både tre-og murhus i alle slags farger.. blå, rosa, gule, grønne, oransje.. Og så maler de skrift på husene... Kjempestilig og veldig "karibisk"!

Og lydane. Masse merenguemusikk i gatene, og folk som prater høgt om alt og ingenting.. I tillegg til trafikken. Her i Cabarete er det egentlig berre ei gate, og det er hovedgata som går oppafor stranda.. Her er alle butikkene, og her kjører all trafikk. Egentlig ikkje så fint. Hovedstransportmidlet her er "motoconchos" (moto+con+cho = motorsykkel med sjåfør) Men de tar vi helst ikkje, siden de kjører ganske vilt her og hjelm har dei hvertfall ikkje hørt om. Til skolen (som ligger 2 km fra residencia) tar vi heller gua-gua, som er busser som stopper og kjører etter ønske. Man vinker den inn fra gata, stiger på, og så roper man "Pare aqui" eller banker hardt i taket når vi vil av.. hehe. Koster ikkje masse heller. 15-20 pesos. Som er 3-4 norske kroner.

Skolen er kjempefin.. aircondition i klasseromma, og i skolegården har vi svømmebasseng og kiosk ;-) Ikkje så gale.. Har enda ikkje bada i friminuttet, men det blir nok ikkje så lenge til..

Det som er veldig fint er å gå heim fra skolen langs stranda. det tar ca 45 min, men det er veldig deilig.Helt øde strand så langt du kan se, og med en frisk bris som kjøla ned et hode fullt av spanske verb. Når vi kommer til cabarete beach tar vi berre av og kommer opp til hovedveien og går heim.. Det er alltid en bris på stranda, så det blir nesten aldri for varmt til å sole seg :) Langs stranda ligger omtrent alle utesteder og restauranter, og det er berre utrolig fint å gå ut om kveldane og nettene for å spise og drikke på stranda! Og de gjør det så koselig, med masse lykter i palmene, og fine tresofaer, stoler og bord med masse fargerike puter. Og masse god musikk i tillegg :)

I helga var dro vi på konsert med The Wailers i hovedstaden Santo Domingo. Byen ligger på motsatt side av landet, men bussturen tok ca berre 4 timer. Ganske lite land i størrelse med andre ord. Konserten var heilt fantastisk!! The Wailers var for dei som ikkje veit det, bandet til sjølvaste Bob Marley! Det var utrolig kult å vere på en skikkelig reaggy-konsert!og høre alle sangane til Marleyen. Og så her i karibien! Vokalisten var utrolig flink å synge, det var nesten som å høre han sjøl. Det tok av med dansing og synging altså :-D Konserten va på ei kjempefin strand (så klart!) og stemninga va veldig god... I ti-tida begynte det å høljeregne i en halvtime, men det va egentlig bare kult. Vi dansa en regndans før de åpna vip-området og vi fikk stå under tak. Vi kjørte fram og tilbake på en dag, så vi var ganske slitne når vi kom tilbake til cabarete kl 6 om morningen søndagen.. Men det var absolutt verdt det!

Neste helg blir det surfekurs på meg og solveig. Får de korleis det går. Er mange som har blitt hekta på surfing allerede, men eg har aldri prøvd det så vi får se... Er jo veldig vanskelig. Det blir sagt at det er 20 min arbeid (med å komme seg ut i bølgene og treffe ei god bølge) og så 3 sekund fantasisk morro. Det blir kjekt å prøve! Cabarete er omtrent grunnølagt på grunn av de gode surfe og kite-strendene og den gode vinden. Veldig stort og godt miljø for de som lika sånt her. Mange butikker som selger billige merke-surfeklær. (til ca 1/3 av prisen i norge). Eg har kjøpt meg en shorts så får vi se :-)

Kan kanskje si litt om korleis vi bor og som avsluttning. Spansk-studentene her bor på Residencia Dominicana, et veldig koselig familiedrevet hotell. Her har vi det kjempekjekt i lag, og alle sammen går veldug godt i lag! Eg og solveig bor på rom sammen. Standarden er ikkje akkuratt norsk, men vi har det veldig fint. Det er bare å se på korleis den gjennomsnittlige dominikaner bor så klager vi hvertfall ikkje. Ved siden av hotellet vårt bor det sikkert 10 Haitianere sammen i et simplet skur.. De holder på å bygge et hus i gata vår. Jobber heile dagen og så sover de og spiser (det lille de har) sammen i et lite blikkskur. Helt forferdelig å se på. Eg skal skrive meir om samfunnet her, fattigdommen, og kulturen seinare en gang. For man merka til tider godt at man bor i et utviklingsland..

Håper alt er bra med alle heime i Norge! Eg har det hvertfall kjempefint her, men savner dåkke alle :-)

Abrazos de Mari <3